Antroposofisk medisin

Antroposofisk terapi
 
Denne formen for terapi omfatter mange terapimetodene (egentlig alle), og mange terapier vil kunne innordnes begrepet antroposofisk medisin. Definisjonen på antroposofisk terapi, er en terapi som er innsatt av en antroposofisk lege eller dyrlege på grunnlag av en antroposofisk tankerekke eller erkjennelse.
Dette terapisystemet bygger altså ikke på en bestemt metode (selv om man innen denne retningen har utviklet flere egne metoder), men på et bestemt helhetssyn som omfatter mennesket, dyrene og verden. Antroposofien er på en måte et i seg selv holistisk system, hvor mennesket står som bilde på hele universet (antropos - menneske, sophia - visdom)
 
 
 
 
 
For å kunne forstå dette, er det nødvendig først å få et overblikk over hva antroposofi egentlig er, dernest hvordan antroposofisk medisin springer ut av den generelle antroposofien, og til sist hvordan det kan være mulig å utvikle en antroposofisk veterinærmedisin. 
Antroposofisk terapi er et meget omfattende område som omfatter medikamenter, massasje, urter, bevegelser (eurytmi), homöopatiske preparater, meditasjon, lyder og mye mer. De fleste terapiformer kan være antroposofisk terapi, hvis terapeuten iverksetter dem ut fra en antroposofisk tankegang og et antroposofisk verdensbilde. Dette verdensbildet gjenspeiler seg da i synet på symptomene, på sykdommen og på selve pasienten, og vil influere måten de forskjellige terapiformene utføres på og innsettes i behandlingen. 
Antroposofisk terapi er således ikke en bestemt terapiform, men de samlede terapeutiske mulighetene utført og sett i lys av en allmenn antroposofisk tankegang. En kan således si (med forbehold) at enhver behandling som utføres av en terapeut som bygger sin behandling på det antroposofiske grunnsyn, er antroposofisk behandling.
Ut fra dette forstår vi at før vi kan gå videre med å beskrive den antroposofiske medisinen, er det nødvendig å redegjøre for det allmenne antroposofiske livssyn.
 
 



Antroposofisk filosofi og menneskesyn
Den antroposofiske filosofi er uløselig knyttet til Rudolf Steiner, født i 1861, død i 1925.
Han utviklet hva han selv kalte den åndsvitenskapelige metode. Dette er en metode som dels baserer seg på Goethes fenomenologiske, naturvitenskapelige grunnsyn, og dels på hans egen oversanselige observasjon og utvikling. Ved å kombinere disse to elementene, mente han å komme fram til en sikker og objektiv metode som kan utvikle klarsyn. Med klarsyn menes evnen til å skue de virkende kreftene bak det fysisk "virkelige". Rudolf Steiners overbevisning (og Goethes) var at bak ethvert fysisk fenomen, bak enhver fysisk prosess finnes det en sjelelig eller åndelig årsak. En fysisk prosess er utenkelig uten at det sjelelige/åndelige bak det fysiske styrer prosessen. Dette er tilfellet i enhver utvikling og i ethvert fenomen, det være seg utviklingen av en dyreart eller et individ, utviklingen av en finger, groing av sår og så videre. Alt det fysiske er uttrykk for det åndelige bakenforliggende. Goethe uttrykte dette klart og kalte det: Eine offenbare Geheimnis. Oversatt til norsk blir det en åpenbar hemmelighet. Goethe så i det fysiske alle "bakenfor-liggende" hemmeligheters åpenbaring. Med dette menes at det åndelige åpenbarer seg i det fysiske. Om vi tolker de fysiske fenomenene riktig, vil de gi uttrykk for det åndelige som ligger bak.
Om vi så retter det åndelige blikket mot mennesker, dyr eller planter, ser vi (Rudolf Steiner) at de ikke bare består av det fysiske legemet, men også har et livsenergilegeme (det eteriske), et følelsesenergilegeme (det astrale), og et jegbevissthetslegeme. (Dette kalles ofte for jeg-organisasjonen).
Hos mennesket er alle disse elementene (legemene) tilstede i det fysiske. Hos dyrene er jeg-et ennå ikke til stede, men bare det eteriske og det astrale. Jeg-et svever fremdeles som en overhøyhet i de åndelige verdener. Derfor har ikke dyret en jeg-funksjon og ser seg ikke atskilt fra gruppen.
Hos plantene er verken det astrale eller jeg-et til stede i det fysiske, men bare eter- eller energilegemet, (vekstlegemet kan det også kalles).
Hos mineralene, steinene, er bare det fysiske til stede, mens de åndelige legemer ennå befinner seg i den åndelige verden.
Det fysiske legemet kjenner vi alle til. Det består av fysiske stoffer og følger de fysiske lover. Men levende i dette fysiske legemet finnes det et energilegeme, vekstkraftlegeme eller et eterlegeme. Det er dette legemet som gir liv til det fysiske.Eterlegemet følger sine egne lover, som ikke er de samme som regjerer den fysiske materie. Eterlegemet gir livsprosessene. Det er i dette legemet at energetiske ubalanser oppstår før de lever seg ut som fysiske symptomer. Dette eterlegemet har vi felles med plantene.
Men, om vi ikke hadde hatt flere åndelige funksjoner til stede, ville vi ha blitt like lite syke som plantene. Men både mennesker og dyr har også et astrallegeme med følelser og drifter. Siden dette legemet er bolig for følelser, begjær og bevegelse, vil vi her se mange sykdommsårsaker. Her oppstår alle de forstyrrende følelsene og begjærene; etter tobakk, alkohol, forplantning, kamp, flukt og så videre. Disse driftene har selvsagt sin berettigelse, men kan om de blir for dominerende, virke destruktivt inn i eterlegemet og føre til ubalanse i livsprosessene hvorigjennom tilslutt sykdom oppstår.
Dette astrallegemet har mennesker og dyr felles, mens mennnesket alene har inkarnert jeg-funksjonen. Dette gjør mennesket til et vesen som ser på seg selv som et individ og kan si jeg til seg selv. Dette har ikke dyrene. Ut fra dette synet på mennesker og dyr, kan vi da utvikle et medisinsk grunnsyn, grunnkonsept, som gjør at vi kan utføre antroposofisk medisin. 
 
Antroposofisk medisin
Antroposofisk medisin bygger på det jeg nettopp har beskrevet av antroposofisk livssyn.
Antroposofisk medisin ser på det fysiske legemet og astrallegemet som de områder hvor sykdom eller skader kommer inn, mens jeg-et og eterlegemet er mye renere og sunnhetsskapenede legemer som virker mellom disse to. Hos mennesket er jeg-et regulerende og kan gripe inn i prossessene i astrallegemet og videre i eterlegemet.
Innen disse forskjellige legemene i mennesker og dyr, har vi to motsatte krefter, de oppbyggende og de nedbrytende, pluss og minus, Yin og Yang, syre og base. Vi kan kalle dem ved mange navn, men de er hele tiden to motsatt virkende krefter. Denne tankegangen svarer godt til den generelle filosofien i den holistiske og kinesisk-asiatiske medisin.
 
Antroposofiens vektleggelse av midten
Men det spesielle med den antroposofiske medisin er at denne forsøker å utjevne disse to motsatte kreftene ved å gå inn i midten. Den forsøker å skape en slags indre likevekt.
Den kinesisk-asiatiske medisinen prøver å skape en balanse mellom disse to kreftene ved å påvirke enten den ene eller den andre; stimulere eller sedere. Den antroposofiske medisinen forsøker å styrke berøringspunktet mellom disse to kreftene, og setter da midten som det viktige. Dette synet gjennomlyser all antroposofisk tankegang, nemlig midtens viktighet. Det rytmiske systemet er kroppens midtpunktet mellom nerve-sansesystemet og stoffskiftesystemet.
 
Stoffskiftesystemet, det rytmiske systemet og nerve-sansesystemet 
Stoffskiftesystemet representerer alle livsprosessene og alle oppbyggingsprosessene i organismen. Det har sitt hovedsete i mage, lever og tarmer, men er til stede i hver celle over hele kroppen som prossess.
Nerve-sansesystemet bringer bevisstheten inn i organismen, og legger grunnen til de nedbrytende prosessene. Dette systemet har som særlig sin utforming i nervene og i sanseorganene. Det er hovedsaklig plassert i hodet, men er som stoffskiftet også til stede over hele kroppen.
Steiner ser på sykdom som en ubalanse mellom stoffskiftesystemet og nerve-sansesystemet. Om stoffskiftesystemet blir for sterkt, flommer stoffskifteprosessene ut over kroppen. Man får betennelser, utskillelse, eksemer og så videre.
Om nerve-sansesystemet er i overvekt, får man en sklerotisering, en dødsprossess, en nedsettelse av livsprosessene.
Det rytmiske systemet utjevner impulsene mellom stoffskiftesystemet og nerve-sansesystemet. Det rytmiske systemet er midtpunktet hvor Yin og Yang, pluss og minus, svinger. Det har sitt hovedsete i hjerterytmen og i respirasjonsrytmen, men er som sådan også til stede i hver celle i kroppen over hele organismen.
En ubalanse mellom stoffskiftet og sansene kan utjevnes ved å styrke midten, det rytmiske system, i alle sine aspekter og på de områdene hvor det trengs å styrkes. Den antroposofiske diagnostikk og terapi, går ut på å finne hvor i de fire legemene vi har en feilutvikling eller underfunksjon, og hvilken prosess som har ført til dette. Når dette er gjort eller forsøkt erkjent, da først kan vi forsøke å gripe inn i dette, enten i det kontrollerende systemet som jeg-et og de høyere åndelige deler kan utøve, eller styrke det rytmiske slik at dette i seg selv kan utjevne en ubalanse mellom stoffskifteprosessene og nerve-sanseprosessene.
 
 
 
 
 
Antroposofisk veterinærmedisin
har som vi nå forstår sin opprinnelse i mennesket og menneskets forhold til dyrene. Vi vil derfor først se på
 
Husdyrenes opprinnelse.
I følge antroposofien har våre husdyr en dobbel opprinnelse i menneskets egen utvikling.
 
  • For det første er det totale dyreriket utviklet fra den generelle menneskeutvikling. Dette blir blant annet inngående skildret av Dr. Hermann Poppelbaum i hans bok Menneske og dyr. Her sier han blant annet: ”Betraktningen av menneskets stamtre, slik som det fremstår på grunnlag av den nye evolusjonslære (den antroposofiske), viser oss hvordan utviklingen av menneskets aner danner grunnstammen som alle de øvrige former springer ut av. De lavere, høyere og høyeste dyreformer er utsprunget som sidegrener fra stadig i tiden mer fjerntliggende steder på det oppadstrebende menneskestamtre (stadig lengre ned på stammen etter som nyere data kommer til)”.
  • For det andre er våre husdyr avlet og selektert med grunnlag i de opprinnelige ville dyreformer. De har på en måte ofret sin form og frihet for menneskenes behov (tvungent offer). Og dette offeret har de (vi) ført videre helt fram til i dag.
 
 
Medisinens historie
I gamle tider hadde prestene og prestinnene helbredende kraft ved sine magiske riter og metoder (i hvert fall i folks bevissthet).
 
  • Slike mystisk-magiske råd for trolldom som var kastet over kyrne, gikk ut på å:
melke litt melk av hver ku og helle melken i en sirkel av to glødende sigder. Herfra skulle den renne inn i en blanding av sot og svovel. (Martin Luther, 1483-1546).
  • Over blødninger som skulle stoppes, ble det lest vers:
Blod bli stående i åren -- som Kristus på korset båren. Blod bli hengende i vunden -- som Kristus på korset bunden.
 
 
Opp gjennom de historiske tider fortapte innsiktene, mulighetene og evnene seg til å virke direkte inn i dyrenes energetiske struktur, og de magiske ritene mistet sin kraft. Etter hvert overtok en folkemedisin, hvor botanikk, farmasi og medisin langsomt oppstod som en enhet ut fra det mer mystisk-magiske. Magiske råd ble etter hvert erstattet av en mer rasjonell folkemedisin.
 
  • Ved øyeproblemer kunne man følge dette rådet:
Om en hest får vondt i øyet -- da ta litt honning, ha det i litt smør sammen med litt frigjort hvitt kobberrøk (sulphur zincic crudum) og smør dette i øyet. (Ole Hodtvet 1796).
 
Etter hvert som opplysningstiden skred fram, ble medisinene for dyr og mennesker mot liknende lidelser mer og mer de samme, for til slutt å bli helt like. Innsikten i dyrs og menneskers vesensforskjellighet gikk tapt, og liknende symptomer hos mennesker og dyr ble antatt å ha liknende årsaker og ble behandlet med liknende terapier og medisiner.
Denne innsikten hadde heller ikke Dr. Samuel Hahnemann (1755-1843). Ved sine oppdagelser innen de homöopatiske metodene, tok Hahnemann de første og uhyre vesentlige skritt til igjen å kunne virke inn i de energetiske strukturer hos mennesker, dyr og planter.
Hvor de kreftene som gis eller aktiveres via slike medikamenter kommer fra, om de kommer fra planten eller stoffet selv, om de rekanaliserer krefter som allerede finnes i pasienten eller om de formidler krefter som hele tiden strømmer til oss fra jorden og kosmos, kan være usikkert. Likeledes stiller Hahnemann seg tvilende til hva som egentlig skjer i organismen, og til hvordan sykdommen egentlig har oppstått. Men skrittet over i en mer spirituell terapi er tatt.
Opplysningstiden går videre, og den moderne medisin, det moderne landbruk og den moderne husdyravl skrider inn på arenaen. Meget er sagt om skyggesidene ved denne moderne utviklingen innen landbruket, så det skulle ikke være nødvendig å gå inn på dette i detalj. Men det som skjer i sporet av dette vitenskapelige, profittorienterte og intensive husdyr- og jordbruk, er at husdyrene fjernes fra og tappes for sine krefter og forbindelse med naturen. De frarøves sine former, slik at de gamle harmoniske proposjonene som husdyrkroppen hadde, og som derved stod i en mer direkte kommunikasjon med den eteriske verden (naturen), går tapt. Medisiner som antibiotika og cortison holder oppe og gjør mulig et kunstig høyt produksjonsnivå, og en derav følgende utarming av dyras eterkrefter. En virkelig reform innen husdyrstell, avl og veterinærmedisin er således mer nødvendig enn noen gang! Og her, som på så mange andre områder, forsøker antroposofien å finne svar. Allerede i begrepet antroposofisk veterinærmedisin kan vi ane mulighetene for denne fornyelsen, nemlig en menneskeorientert -- fra mennesket utgått -- veterinærmedisin. Mennesket må være seg bevisst sitt ansvar for dyrene, og sitt ansvar for seg selv og den videre jordutvikling i form av utvikling av kjærligheten til det totale skaperverk.
Bruk av de vanlige antroposofiske medisinske terapimønstre, som jo er sprunget ut av menneskets egenart, menneskets evolusjon og interaksjon mellom de menneskelige vesensledd (fysisk legeme, eterlegeme, astrallegeme og jeglegeme), kan på ingen måte overføres til en veterinær terapisituasjon. Dyrene har en annen evolusjon, et annet vesen og en annen skjebne. Dette sier også Rudolf Steiner klart i sin bok Grundlegendes für eine erweiterung der Heilkunst nach geisteswissenschaftlichen erkentnissen. "Wie entstehen innerhalb des Menchen - vom Tiere soll hier nicht gesprochen werden - Naturprozesse, die den gesunden entgegengesetzt sint ?" Oversatt til norsk: Hvordan oppstår hos menneskene - om dyr skal vi ikke her uttale oss - naturprosesser som er motsatte av de sunne.
At antroposofiske medisiner også virker på dyr, kommer av at den eteriske konfigurasjon som hos dyret fremkaller visse sykdomssymptomer, vil ha en liknende struktur som den eteriske konfigurasjon som hos et menneske vil gi omtrent de samme symptomene. Dyrets symptomer vil da kureres likt med omtrent identisk medisin, etter en slags omtrent likt kurerer omtrent likt-regel. Det vil si et faktisk tilbakeskritt fra homöopatien. Vi kan ikke på det nåværende tidspunkt, uten en intuitiv åndsvitenskapelig undersøkelse, komme lenger enn en homöopatisk terapi ad denne veien.
 
 
Menneskets betydning
Men hvordan er så en antroposofisk veterinærmedisin mulig?
Vi har to mulige forklaringsmodeller, som begge munner ut i den samme praktiske terapien.
 
  • Menneskets astrale og eteriske krefter står i kontinuerlig og direkte kommunikasjon med omgivelsene. Denne kommunikasjon er dog ikke tilfeldig. Bare de eteriske kreftene som har en viss likhet, en strukturell kongruens, en viss samsvarighet, står i direkte kommunikasjon. Man kan ofte observere at spesielle -- eller påtagelige eteriske svakheter eller ubalanser hos eieren av et dyr -- gir seg tydelig utslag eller virkninger hos de dyr som er nær knyttet til dette mennesket. Et eksempel er temperament mellom hundeeier og hund, mellom røkter og kyr. Kjernen i dette er at de menneskelige, astrale/eteriske krefters kommuniserer med dyrenes eteriske krefter, en kommunikasjon hvor menneskets krefter vanligvis er de dominerende. Ved sykdom hos dyr vil det, liksom hos mennesket, ligge en eterisk svakhet eller ubalanse til grunn for de fysiske symptomene. Årsaken til denne ubalansen vil i det enkelte tilfellet variere fra gang til gang, det vil si egentlig aldri være lik fra tilfelle til tilfelle. Disse kan være ernæringsmessige, geografiske, konstitusjonelle eller andre.
  • Den andre forklaringsmodellen bygger på det som tidligere i denne boka er sagt om intensjonens betydning (se sidene 00 og 00). Som vi skal se av den praktiske beskrivelsen av terapien, vil eierens eller terapeutens intensjon være av vesentlig betydning.
 
 
Antroposofien legger vekt på og henleder oppmerksomheten til de humane årsakene.
Det viktig å finne ut om sykdommen kan ha en vesentlig årsak i det humane, nemlig om svakheter hos eieren eller røkteren har vært medvirkende i sykdomsprosessen. Er dette tifelle må denne personen komme i balanse. I alle tilfelle bør jo eieren gjenvinne sin sunnhet, både for sin egen del og for de vesener som senere måtte komme i forbindelse med ham.
Terapeutisk må vi styrke de tilsvarende prosesser hos mennesket som er i under- eller ubalanse hos dyret. Om dette i realiteten skjer som beskrevet ovenfor via en direkte energetisk interkommunikasjon eller via intensjonen vet jeg ikke, muligens er det en kombinasjon.
 
 
Antroposofisk veterinærmedisinsk terapi
Selve terapien går som sagt ut på å stimulere/regulere den tilsvarende prosess hos eieren eller røkteren som er i ubalanse hos dyret mens denne personen bærer i seg intensjonen om at denne handlingen skal helbrede dyret.
For terapien trenger vi altså:
 
1.      Et menneske.
2.      En diagnose.
 
 
Vi styrker da de tilsvarende prosesser hos mennesket som er i under- eller ubalanse hos dyret. Når dette er gjort skal mennesket som vi har styrket denne prosessen hos, daglig i noen minutter stå i umiddelbar kontakt med dyret, bærende i seg intensjonen å helbrede dyret. Da vil noe skje i dyret som setter i gang dets selvhelbredende krefter eller prosesser.
Nå skal det ikke være sagt at kreftene nødvendigvis flyter over i konkret betydning, det kan være at prosessen i mennesket i like stor grad impulserer, strukturerer eller kanaliserer de liknende kreftene i dyret eller dyrets kommunikasjon med resten av kosmos. Vi vil ofte etter en slik terapi hos mennesket observere en viss utmattelse, slik at uttrykket "flyte over" har en viss relevans.
Som egnet terapi på mennesket kan brukes alle virksomme energetiske metoder så som homøopati, akupunktur, soneterapi, antroposofisk medisin, fargeterapi og så videre.
Denne metoden har jeg forsøkt på en rekke forskjellige tilstander siden 1985 med svært gode resultater. Det ser videre ut til at effekten av terapi utført på denne måten langt overgår effekten av en tilsvarende terapi utført på dyret selv, og det til og med på tilstander som leddegenerasjon, hjertefeil, traumatisk indigestion ("kvasst"), reumatisme, brunstproblemer og andre vanskelige tilstander. I tillegg til at metoden er effektiv, er den etter min mening en etisk riktig metode, og videre en virkelig antroposofisk tilnærming til en veterinær terapi.
 
Det kan på grunnlag av denne eteriske interkommunikasjonen utvikles spesielle diagnostiske metoder, som har en klar relasjon til stigebilde-metoden og kobberklorid-krystallisasjon, men å gå i detalj om disse metodene ligger utenfor denne bokas rekkevidde og intensjon. Som tidligere vist kan disse metodene også godt forklares utfra teorien om intensjonens betydning. 
 
Mennesket har et klart ansvar overfor skaperverket, og han kan og bør benytte sine egne krefter i helbredelsesprosessen hos sine medskapninger.
 
 
Tre eksempler:
·        En 4 år gammel hunnkatt hadde fått et 5 cm stort sår i sitt venstre framben. Dette såret hadde ikke grodd på minst 6 måneder, og eierinnen hadde forsøkt å behandle såret på mange måter, både med salver og antibiotikabehandling. Eierinnen, en 20 år gammel kvinne, ble da av meg bedt om å smøre ”Heilsalbe” på sin egen arm tilsvarende hvor katten hadde sitt sår, med den intensjonen å helbrede katten. Hun gjorde som jeg hadde instruert henne om, og samme kveld mens katten lå i hennes fang utførte hun handlingen. Katten ble meget urolig, og hoppet etter bare noen minutter ned og forsvant ut i nattemørket. Såret hadde lukket seg allerede da katten kom inn igjen neste morgen.
·        En 55 år gammel bonde kom for å konsultere meh angående hand 5 år gamle ku som led av kvasst (retiuculitis), smerte, avmagring (anorexia), ketose (ketonemia) og gulfarging av øynene(icterus). Et akupunkturpunkt i bondens øre reagerte aktivt når bonden var i kontakt med kua. En permanent nål ble plassert på dette punktet i bondens øre, og snart etter rapporterte bonden tiltagende smerte i sin egen mage. Etter en drøy dag begynte kua å spise, og alle de beskrevne symptomene forsvant gradvis. Etter 3 uker kunne kua slaktes og kjøttet ble godkjent til menneskemat. I det kua ble slaktet forsvant bondens smerter.
·        En 6 år gammel hest fremviste markert halthet venstre fram, hvilket den hadde gjort kontinuerlig i 3 år. Jeg fant ut at hesten hadde et energiunderskudd i sin blæremeridian. Hestens eier, en fysioterapeut som på den tiden ikke trodde på akupunktur, og som påkalte min lette irritasjon på grunn av hans påfallende poengtering av hans standpunkt, fikk meg til å velge følgende ekstreme terapi. Jeg ba eieren å holde en hånd på hestens rygg, være bevisst at dette ville virke på hesten og ikke på ham selv, hvorpå jeg satte en nål i eierens lilletå, på BL67. Han sto så der, og følte seg ganske latterlig. Men etter noen minutter begynte han å føle seg ganske tappet for energi, og som han sa senere, ett eller annet begynte å skje. Etter 20 minutter tok jeg nålen ut av mannen, og hesten haltet fra det tidspunktet ikke. Eieren ble så imponert at han senere utdannet seg til human akupunktør.
 
 
 
 
Det er i denne sammenheng meget interessant, som vi har og skal komme inn på flere ganger i denne boka, at vi må aktivisere vår intensjon for at behandlingen skal virke. Dette viser at også uten direkte behandling eller legemidler av noe slag, vil intensjonen når den direkte aktiviseres virke bedre enn når vi gir behandling eller legemidler direkte og kun anvender oss av en “indirekte” intensjon.
På slutten av sitt liv, etter å ha truffet den kjente tyske naturterapeuten Marie Ritter, ble også Rudolf Steiner klar over at det egentlig ikke kom an på selve legemidlene eller selve behandlingen, men på den bevissthet eller intensjon denne var ledsaget av (“i virkeligheten ikke kommer an på selve substansene, men på hvordan substansene behandles under fremstillingen” (R. Steiner, 1920)).
 
 
 
 
For de som er skolert både innen antroposofisk tenkning og akupunktur, så finnes det en “nøkkel” for forbindelseslinjene mellom de to disiplinene.
 
Stjernetegn
Meridian
Bevissthetsnivå
Sanseorgan
Aquarius
SI
Søvn
Bevegelse
Pisces
BL
Drøm
Syn
Aries
LV
Søvn
Balanse
Taurus
TH
Inspirasjon
Hørsel
Gemini
LI
Drøm
Smak
Cancer
ST
Søvn
Livsfølelse
Leo
HT
Imaginasjon
Varme
Virgo
KI
Søvn
Følelser
Libra
LU
Intuisjon
Tenkning
Scorpio
PC
Våken
Ordfølelse
Sagittarius
GB
Intuisjon
Selvfølelse
Capricorn
SP
Drøm
Lukt
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kommentarer til toneterapi
Jeg har ved flere tilfeller forsøkt å påvise tonerekkens relasjoner til de forskjellige meridianene.
Jeg har funnet at de rene tonene virker undertrykkende på de organene de relaterer seg til. Videre at tonene har liten virkning på Yang-prosessene, men har en tydelig virkning bare på Yin-prosessene, og bare på de som er knyttet til et ”reelt” organ.
Den kjensgjerning at tonene virker undertrykkende, er vel antagelig den årsaken som gjør at tonene i så liten grad er brukt innen terapi. Sang og musikk er dog brukt i stor grad, men som sagt ikke de rene tonene.
C virker undertrykkende på Hjertet. D virker undertrykkende på Nyrene. E virker undertrykkende på Milten. F virker undertrykkende på Lungene og G virker undertrykkende på Leveren. Alle halvtonene i mellom (C#, D#, F#, G#) virker undertrykkende på Milten.
Jeg har i skjemaet under forsøkt å stille opp hvordan de forskjellige tonene virker. Som vi ser så ”passer” dette mønsteret godt inn i en oppfatning av elementene satt opp i korsform som nærmere redegjort for på side 00.
Dette mønsteret er for så vidt så interessant at jeg gjerne vil kommentere det litt mer.
Helt fra Arkaisk tid (Alders tid, Arilds tid) har menneskene følt at noen toner var heltoner, og noen toner var halvtoner. Halvtonene var (er) overgangen fra en heltone til den neste, og vi har således tonerekken av heltoner slik: C – D – E – F – G. Når vi utfyller med halvtonene får vi tonerekken slik: C – C# - D - D# – E – F – F# - G – G#. Som vi ser er halvtonene overgangen mellom alle heltonene, unntatt for E. Hvorfor har menneskene i gammel tid følt dette slik? Som vi har sett og behandlet på side 00, er alltid døden tilstede mellom to tilstander. Et nivå må dø for at det neste skal kunne oppstå. Slik er alltid jordelementet (milten) til stede som prosess når et element går over i det neste. Folk har således følt at de tonene som relaterte seg til milten har vært overgangen mellom to andre toner, mellom to toner som har relatert seg til andre elementer. På denne måten har toneskalaen oppstått, og derfor vil i dag alle halvtonene relatere seg til milten, mens heltonene vil relatere seg til de andre organene.
 
 
 
Forholdet mellom det eteriske og det fysiske
Kan det påvises med basis i naturvitenskapelige, fysiske parametre: i reelt forandrede blodverdier, i forandrede materielle forhold eller i endret mineralsammensetning om vår energetiske behandling har lykkes?
Jeg vil nevne to terapeutiske tilfeller før jeg går videre, to tilfeller som vil demonstrere konklusjonen på en så talende måte at jeg egentlig ikke hadde behøvd å trekke noen konklusjon.
 
Det første eksemplet er hentet fra min humane praksis:
  • En kvinnelig pasient hadde betydelige problemer. Hun hadde en svært uregelmessig menstruasjon, hadde gjentatte ufrivillige aborter, var plaget med eksem, migrene, diffuse underlivsblødninger og et ustabilt følelsesliv. Vanlige medisinske blodprøver viste at hormonspeilet, det vil si at hormonproduksjonen var totalt ute av kontroll. Hun ble så behandlet med "energetiske metoder" (homöopati og akupunktur), og alle de nevnte symptomene forsvant gradvis. En ny blodprøve viste dog at hormonene fremdeles var like meget ute av balanse eller kontroll.
 
Neste tilfelle gjelder en hund. Eksemplet er hentet fra min veterinære praksis:
  • En newfoundlender hadde sterk grad av hofteleddsdysplasi (HD) og forkalkninger i ryggen (spondylose). Når jeg la hånden på hundens hofter når den gikk, fikk jeg assosiasjoner til et pukkverk. Etter noen behandlinger med akupunktur av LV03 (dette punktet er ikke smertedempende), gikk hunden ubesværet og ble glad og ungdommelig igjen. Matlysten økte og hunden ble erklært frisk. Et nytt røntgenbilde viste at tilstanden ikke var noe forandret, og "pukkverksfølelsen" var der i like sterk grad som før. Hunden fortsatte med å være "frisk" i over ett år før den trengte en ny behandling.
 
Hvordan kan dette være mulig?         For ikke å misforstås på dette punkt, vil jeg understreke at jeg ikke setter spørsmåltegn ved de anvendte metodene, bare ved hvilke påvirkningsmuligheter disse metodene har overfor det fysiske legemet.
Den sannsynlige konklusjonen av eksemplene her, må være at det fysiske legemet ikke er så påvirkelig av eterlegemet i fysisk forstand. Det er prosessene, livsprosessene, som er påvirkelige. Vi er med våre energetiske metoder ikke i stand til å påvirke det fysiske legemet i særlig stor grad, men bare de fysiologiske prosesser.
Vi kan tenke oss at det er mulig å påvirke de hvite blodlegemenes aktivitet og effektivitet og hormonenes funksjoner heller en disses kvantitet.
Derimot kan det synes vanskelig å påvirke den fysiske struktur og kvantitet, i hvert fall på kortere sikt. Det kan være mulig at dette kan påvirkes ved en vedvarende eterisk påvirkning gjennom år.
Det er meget viktig å være seg bevisst disse forhold, så en ikke lover eller venter for store fysiske utslag av energetiske og eteriske behandlingsmetoder.
 
Et viktig unntak fra disse betraktningene er når det fysiske er betinget av uregelmessige, patologiske eteriske forandringer. Når eteriske forandringer eller uregelmessigheter er årsak eller opphav til f.eks. kreft eller forkalkninger, vil disse manifestasjonene raskt kunne forsvinne om vi bare lykkes i å få de irregulære eterformasjonene eller strømmene under kontroll. Kreftsvulster og forkalkninger kan etter min mening bare behandles om vi lykkes i å fjerne de eteriske eller energetiske forutsetninger til slike symptomers eksistens.