Aller først vil jeg få lov til å understreke at man ved hjelp av akupunktur ikke kan behandle selve kreften. Akupunktur stimulerer utelukkende de selvhelbredende prosessene som kroppen beviselig er i besittelse av. At kroppen har tillatt en kreftcelle å leve og formere seg, er på grunn av manglende kontroll. Derfor må vi hved hjelp av akupunktur stimulere kroppens egen kontroll, kroppens egne selvhelbredende prosesser.

Alle prosessene i kroppen er sunne.
Fra et holistisk synspunkt vurderer man også de prosessene som styrer en kreftsvulst som totalt normale, ja endog særdeles sunne.
Det normale for en celle er å vokse og formere seg. For mange dyr og planter foregår denne prosessen livet igjennom. Det er bare hos høyere dyr at veksten stopper opp ved en viss alder. Det er likeledes hos disse artene at kreft er en "vanlig" sykdom. Om vekstprosessene får og skal fortsette livet igjennom opptrer kreft i langt mindre grad.
Når veksten skal stoppe og den fysiske utviklingen hemmes, så er det de kontrollerende prosesser som trer i funksjon. Disse kontrollerende prosessene er i økende grad tilstede jo høyere utviklet individet er, og de når sitt maksimum hos pattedyrene. Hvis disse kontrollerende prosessene svikter sin oppgave, vil vekstprosessene på ny kunne dominere, og kreftsvulsten blir et faktum.
Årsakene til at de kontrollerende prosesser svikter sin oppgave, kan være mange. Sjokk, psykisk belastning, stress i form av lyder, synsinntrykk, tilsetningsstoffer, elektromagnetisk påvirkning (høyspentledninger) og alle de fremmede faktorer som påvirker oss og våre dyr daglig vil føre til at vår indre kontroll belastes og mister sitt herredømme.
Enhver kreftterapi må sikte på å gjenopprette dette herredømme, gi pasienten kontrollen tilbake.
Det er opp gjennom tidene utviklet utallige metoder for å gjenopprette kontrollen, fra meditasjon til mer eller mindre vegetariske dietter.
Vi skal heller ikke undervurdere viktigheten av skolemedisinens bestrebelser på å finne metoder til å hemme eller drepe kreftcellene, selv om disse metodene vanligvis angriper symptomene mer enn årsakene.